Haukstads Historie

Det opprinnelige navnet på Haukstad var i følge professor Rygh, Haukstadir, etter mannsnavnet Hauk. Gården er første gang omtalt på 1400 tallet og lå i Ålsfjerdingen.
Før svartedauden var Løten to kommuner, Fauskar og Ål.
Gården har hatt ulike brukere og eiere. I 1836 Kjøpte Taale Andreas Gjestvang av staten den hud som Vang prestebol eide. Haukstad var nå i sin helhet blitt selvstendig bondegård. Gjestvang var en framifrå kar som har betydd mye for Haukstad. Hans ordspråk var: ”Alt er mulig unntatt å nappe håret av en skallet gubbe”.

Hovedbygningen er fra 1840 og er en antakelig Løtens første reisverksbygning. På denne tiden ble det også innlagt vann. Ved å margbore furustokker ble det laget 2 kilometer med stokkledning for å få trykk nok til annen etasje. Dagens driftsbygning er fra 1924. Husdyrdelen har en meter tykk gråsteinsmur som er fra 1850. Gården har allmenningsrett i Løiten Allmenning og seterrett med hytte på Storødegården. Forrige generasjon har eget hus på gården. Med elva Fura, Haukstad-dammen og en gravhaug som kulisse, ligger huset fint til.

Med i underkant av 400 dekar dyrket mark, er Haukstad en middels stor hedmarksgård. Inkludert leid jord dyrkes det i dag om lag 375 da. bygg, 50 da. ryps og 175 da. poteter. Det fores opp om lag 80.000 slaktekyllinger hvert år.

Det meste av gården har muligheter for vanning. På grunn av Furas usikre vannføring, ble det bygget en vanningsdam som sto ferdig i 1998. De tre gårdene Grimset, Skramstad Vestre og Haukstad har bygget Hunnbet-tjernet i fellesskap. Det er blitt et flott område til glede og nytte for oss selv og nabolaget.